Impuls er en fysisk størrelse som er produktet av en kraft og tiden kraften virker. Impuls kalles også kraftstøt. Symbolet som brukes for impuls er I eller J, og SI-enheten for impuls er newtonsekund (Ns).

Faktaboks

Uttale
impˈuls
Etymologi

av latin, egentlig ‘støt’

Også kjent som

kraftstøt

Siden kraft er en vektorstørrelse, vil også impuls være en vektor, som har både en størrelse og en retning.

Beregning av impuls

Hvis kraften (F) er konstant over tiden den virker (t), blir impulsen (I) beregnet som:

  • I = Ft

Hvis kraften ikke er konstant i løpet av tiden den virker, kan impulsen beregnes ved hjelp av et integral.

Impuls og bevegelsesmengde

Impuls og bevegelsesmengde er beslektede begreper fra klassisk mekanikk og inngår i den delen av fysikken som omfattes av Newtons andre lov om bevegelse. De har samme dimensjon, som i SI-systemet er kgm/s = N∙s (se newtonsekund). De blir imidlertid beregnet på ulike måter. Mens impuls fastsettes som en funksjon av kraft og tid, er bevegelsesmengden (p) produktet av masse (m) og hastighet (v).

  • p = mv

En impuls som påføres et objekt (gjenstand) fører til en endring av objektets bevegelsesmengde (p). Dette kan uttrykkes som:

  • impuls = endring i bevegelsesmengde

eller

  • I = Δp = Δ(mv)

Når massen er uforandret, innebærer endringen i bevegelsesmengden kun en endring av objektets hastighet (v). Denne kan beregnes som:

  • Δv = I/m

Ved bevegelse i mer enn én dimensjon må I, p og v behandles som vektorer.

Strømimpuls

I læren om elektrisitet brukes iblant impuls i betydningen kortvarig strømstøt (strømimpuls), men som regel brukes betegnelsen puls om dette fenomenet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg